August 30, 2007

"Bus 173 to base 1"



Howdy!

Jeg visste det var lenge siden jeg hadde skrevet, men ikke saa lenge siden som August 8. Tenker at det har noe med brev og emailer jeg skriver til noen, og blander det i hodet med saa mye annet.

Jeg har vaert her i snart fire uker naa, og jeg har det kjempebra! Jeg har blitt godt kjent med vertsfamilien min og selvfoelgelig hundene deres. Ollie (paa bildet) har nesten blitt min hund og vi spoeker med at jeg skal ta med meg han hjem, bare spoek selvfoelgelig. Jeg har kommet godt i gang paa skolen, og har allerede faatt progress reportsene mine i alle fagene, og jeg scorer over 90% paa alle (90%-100% = A). I Engelsken gjoer vi oss klar til GHSWT (Georgia High School Writing Test) som er 26. september, det er nesten litt som en eksamen i skriving av essay. Jeg har vaert litt bekymret over det, men laereren min sa til meg i dag at jeg ikke hadde noe aa frykte da jeg skriver bedre enn mange i klassen min. Vi har ogsaa hatt pre-tests, kartleggingsproever, i US History, Am Lit og Economics. Det er skikkelige multiple choice proever! Vi faar et hefte med spoersmaal og en "Scantron" som er et stykke papir med steder man skal fylle ut bobler A,B,C eller D for aa gi svar, disse leses i en scanner. Vi har ogsaa hatt en vanlig proeve i Economics paa en av disse, jeg fikk 94%!

I gaar, da jeg skulle ta skolebussen til skolen, skjedde det noe litt ekkelt. Vi hadde kjoert et godt stykke fra The Landings at Cole Lake (som er subdivisionen jeg bor i, det er paa en maate en gate, men at subdivisionen heter noe annet enn gaten og det kan dannes vell der hvis det er oenskelig), vi kjoerte til et afroamerikansk nabolag og plukket opp en del elever der, etter ett par minutter begynte den ene aa slenge stygge fraser som N ordet (som afroamerikanere bruker flittig mot hverandre, men det er ikke akseptert av administratorer osv), F ordet og S ordet rundt i bussen og var frekk mot alle. Han hadde en relativt truende oppfoersel. Bussjaafoeren vaar kallte ham opp til foerersetet for aa ta en prat. Hun hadde selvsagt parkert bussen. Gutten var fortsatt like truende, og bussjaafoeren plukket opp radioen sin og "Bus 173 to base 1, I need 911 here immidiately". Hun nektet aa flytte bussen en inch foer 911 kom, skolen sendte en sikkerhetsvakt fra skolen, og hele situasjonen ble loest med at de to involvert fikk tre dagers ISS (In school suspension).

Disiplinen paa skolen min er hard. Den beste maaten aa illustrere det paa er f eks i kantinen, der maa vi sitte i 22 minutter fra klokken ringer foerste gang til den ringer igjen. Naar klokken ringer for andre gang er det som aa se Pink Floyd musikkvideoen The Wall. Alle, absolutt alle, reiser seg opp akkurat samtidig og marsjerer ut av kantinen. Veldig rart. Straffene man faar for aa bryte en regel mot for eksempel mobil bruk i timen er tre dagers ISS. Da maa man sitte i et rom sammen med andre ISSere, vaere helt stille, jobbe med kjedlige oppgaver og ikke reise seg en gang i loepet av seks timer. Men sett i det store og hele, jeg kunne ikke tenke meg aa vaert i Oklahoma der man faar ris paa rumpen av liknende... Troen paa corporal punnishment (fysisk avstraffelse som ris, pisk osv) er sterk, naar jeg forteller folk at det er knapt tillatt i Norge og at ingen gjoer det faar jeg store oeyne tilbake og spoersmaal om hvordan vi faar straff. De kan knapt tro hva de hoerer...

Ah well, i morgen er det fredag, og starten paa LANGHELG! Mandag er det nemlig labor day, en ikke-kommunistisk arbeidernes dag! Tenk paa det, den dagen kan jeg faktisk nyte helt og fullt ut! Det skal feires med cook-out, grillings altsaa, i allefall hvis temperaturen holder seg slik den har vaert de siste par dagene, under 90F.

Legger ved en vits om varmen paa bunnen for spesielt interesserte,

Skrives!






A South Georgia farmer dies and, being a heathen, goes to Hell. When he gets there it's 95° with 90% humidity. But Satan notices he's kicked back on the brimstone relaxing comfortably. He asks, "Why aren't you miserable like everyone else here?" The farmer replies, "Oh, this is like a warm spring day in south Georgia. I like it." Angry, Satan turns up the thermos until it's 100° and 95% humidity. Still, the farmer's happy. "This is like a good June day on the farm. Not bad at all." Furious, Satan turns it up to 105°and 99% humidity. Everyone is even more miserable, except the south Georgia farmer still laying there resting. "Hey, this is like a good August day on the farm bailing hay. Feels good.
The hotter the better." In a total rage, Satan turns the thermostat down to minus 25°F. Within seconds, the air becomes chilly and frost appears, soon followed by solid ice everywhere. Satan smirks, watching the farmer.
The confused farmer looks down at the frozen ground for a moment, suddenly jumps up excitedly, looks around everywhere, realizes that Hell has frozen over, and begins to laugh, jump for joy and scream.
"Tech beat Georgia! Tech beat Georgia! Tech beat Georgia!

August 8, 2007

Finally here!

Hallo!

Naa er jeg godt etablert i mitt nye hjem i Dallas, Georgia. Byen jeg bor i er liten, nesten saa liten som Aremark sentrum i sentrum, men hvis man kjoerer paa Highwayen til en by i naerheten kallt Hiram er det fullt av svaere varehus paa hver side av veien. Det er en ganske rar maate aa drive byplanlegging paa synes jeg, men det fungerer veldig godt siden alle har minst to biler og alle kjoerer til allt.

Paa loerdag fortsatt paa campen, den siste dagen, hadde vi en dance. Dancen i seg selv var ikke saa fabelaktig, men klokken 9:15pm ble vi guidet ut av den store hallen ut paa football banen. Der skuet vi opp paa himmelen og fikk se det flotteste fyrverkeriet jeg noensinne har sett! Det holdt paa i omtrent 20 minutter og finalen blaaste haaret av meg. Det var saa fantastisk. Etter dancen fikk vi litt tid til aa dusje og aa vaere sammen med venner foer vi maatte inn i ishockeyhallen. Der hadde vi noen timer tidligere satt fra oss all bagasjen. Fra klokken 12am og utover gikk tiden veldig fort, nesten hvert femtende minutt ble en bussgruppe ropt opp og det var saa mye chaos at det var vanskelig aa forholde seg til allt som skjedde. Uansett, etter tre timer paa bussen og mange timers venting paa et forsinket AirTran fly paa Boston Logan Airport kom jeg meg endelig til Atlanta, en av de stoerste flyplassene i USA.

Naar jeg kom meg av flyet hadde jeg ingen anelse om hvor jeg skulle gaa, det viste seg at jeg maatte nedenunder og ta en t-bane bort til bagasjekarusellene. Naar jeg kom av t-banen og gikk ut gjennom en gang kunne jeg skimte vertsforeldrene mine og vertstanten og kusinen min i det fjerne. Allerede den samme kvelden foelte jeg meg hjemme her - og det er deilig!

Naa sitter jeg her og klokken er litt over ni paa kvelden og tenker tilbake paa min foerste skoledag. Det var en skremmende opplevelse som definitivt vekket hjemlengselen i meg. Jeg gaar paa en skole med 2200 elever fra 9.-12. klasse. Jeg ble puttet i 11. (selvom raadgiveren min sa 12...) og tar seks forskjellige fag alt fra Geomitri til American History til Economics. Vi har fem minutter mellom hver time til aa loepe til neste time og 22 minutter til Lunch, saa det er ingen pauser gjennom dagen. Skolen varer fra 0825 til 1525, og naar den da slutter er det godt over 37 grader ute, saa bare aa kjenne paa luften svir huden paa armene. Jeg gjetter alt dette er noe jeg maa bli vant til, og jeg tror det kommer til aa gaa bedere etterhvert. Foerste dag er alltid ille.

Huskeregel: It's not right, it's not wrong - it's just different!

See y'all